Helleristninger på Evenhus

  • helleristning2
  • helleristning3
  • helleristninger

Helleristninger finner vi over hele verden, og helleristningene er en del av vår førhistoriske bergkunst. Sammen med bergmalinger danner de noen av våre mest særpregede kulturminner.

Helleristningene ved Evenhus ble oppdaget i 1818, og de er hogd i berget 23 meter over dagens havoverflate.

Det vil si at berget ristningene finnes på, ble frigjort fra fjorden mellom 2000 og 1500 år f. Kr, og det betyr at de eldste ristningene kan være fra tidsperioden fra overgangen mellom steinalder og bronsealder !

Ristningene på Evenhus består av 6 atskilte lokaliteter med til sammen 8 felt og bortimot 100 figurer. Et par av de minste feltene er nå dekket av jord. De aller fleste figurene finnes på hovedfeltet, som domineres av båtfigurer.  Totalt sett er båten et hovedmotiv med i alt 35 figurer. Båten er også den eneste brukstingen som finnes på Evenhus-feltet. I tillegg til båten er det også flere eksempler på figurer som viser småhval, trolig en nise.

Figurene er meislet inn i berget ved hjelp av enkle steinredskaper en gang i yngre steinalder, trolig for 4500 år siden. De ble laget i en tid da menneskene i Trøndelag ennå levde av fiske og fangst foruten sanking av skjell, planter og røtter.  

Fangstfolkenes ristninger forestiller som regel dyr – særlig store dyr: elg, rein, bjørn og hval, som det krevde stor dyktighet og styrke for å fange. Disse ristningene kalles derfor veideristninger.

Det er uvisst hvorfor ristningene ble laget, og det har vært satt fram en rekke tolkningsforslag. Sannsynligvis er det en rekke årsaker som ligger bak. Ristningene kan være laget som et magisk hjelpemiddel for en vellykket fangst, men de kan også være markeringer av ekstra gode fangstboplasser, hogd inn i berget for at senere generasjoner skulle finne stedene igjen.

Helleristningene på Evenhus har bare en menneskefigur, og den er plassert sentralt i hovedfeltet. Det er uvisst hva denne figuren skal forestille, og hvorfor den er risset i berget så sentralt, så her er det bare å la fantasien løpe !!

Helleristningene har likevel neppe bare vært rent matnyttige. De spilte trolig også en viktig rolle i jegerfolkenes sosiale og religiøse liv. De kan være nedtegninger av myter omkring de første menneskene som slo seg ned på stede, og de kan markere hellige steder der spesielle ritualer fant sted – for eksempel ved overgangen fra barn til voksen.

Helleristningene på Evenhus kan derfor ha vært møtested for fangstfolk i bygdene rundt store deler av Trondhjemsfjorden.

Rett ved helleristningene er det flere skålgroper som også vitner om menneskelig aktivitet.

I tillegg til helleristningene på Evenhus er det funnet helleristninger i berg ved Stene i Vågen, samt på steiner ved Helland nedre og ved Frøstad.

 

I 2006 ble det oppdaget et nytt helleristningsfelt ved Helland øvre. Dette feltet inneholder mange båtfigurer og er sannsynligvis fra bronsealderen.