Logtun kirke

  • logtunkirke

Allerede i erkebiskop Eystein Erlendssons tid vet en med sikkerhet at det var en kirke på Logtun. Han var erkebiskop i perioden 1161 – 1188. Kildene forteller derimot ikke noe om hvordan denne kirka ble til eller hvordan den så ut. Selve navnet Logtun, med den gamle skrivemåten Lagatun, knytter kirka til Frostatinget og til selve tingplassen, eller lovplassen. Sannsynligvis ble både Frostatingets segl og lovboka oppbevart i ei trekiste i Logtun kirke.

De lærde strides noe om alderen på den nåværende kirka. Det er tidligere antatt at kirka stammer fra rundt år 1250. Ut fra nyere undersøkelser særlig av arkitekturen i kirka mener dagens kilder at kirka er fra siste halvdel av 1400-tallet. Det pekes særlig på at både skipet og koret nærmest er kvadratiske, og det var en mer typisk byggemåte for denne perioden.

Byggemåten for Logtun kirke har vært den vanlige for kirkebygg fra denne tida: dobbeltmur med fylling av kalk og sand. Hjørnene har vært av marmorkvadre, og det er rimelig å anta at også vindusåpningene har hatt innfatning enten av marmor eller kleberstein.

Det er totalt fire innganger, og hovedinngangen mot vest framtrer både som den fineste og den største. Mens vindusåpningene viser en romansk byggestil, er hovedinngangen en utpreget gotisk portal.

Kirka hadde en periode flere tilbygg: sakristi, vindfang og våpenhus. Alle disse var av tre og ble sannsynligvis bygd etter reformasjonen i 1537. Tårnet var også bygd av tre.

I 1994 ble det bygd nytt våpenhus i samme stil som det gamle, men det nye våpenhuset er en god del mindre. I våpenhuset har Frosta historielag laget en billedutstilling over alle kongebesøkene som har vært på området rundt Tinghaugen og Logtun kirke opp gjennom historien.

Ingen vet med sikkerhet hvordan kirken så ut innvendig fra starten av, men en må anta at den har hatt krusifiks og ket eller flere helgenbilder. Etter reformasjonen ble alt katolsk, fra den gamle tida, rensket bort og fjernet.

I slutten av 1640-åra gjennomgikk interiøret en omfattende reparasjon-, og forandringsprosess. Vinduene ble utvidet for å skaffe mer lys inn i kirkerommet. Veggene ble pusset, det ble lagt nytt golv og satt inn nye benker.

To av Trøndelags dyktigste kunstnere ble betrodd arbeidet med å lage altertavle og prekestol. Johan Bildthugger utførte snekker-, og treskjæringsarbeidet, og Johan Hansen Kontrafeier gjorde malingsarbeidet.

Prekestolen har felter med skulpturer av de fire evangelistene med deres symboler. Både prekestolen og den sekskantete baldakinen er utsmykket med engler og englehoder.

 

Innskriften på prekestolen lyder slik :

                  ” Salig ere de som hører uds or oc beüare det ”.

 

 

 

Altertavla ble skåret ut av Johan Bildhugger i 1652 og malt i 1655 av Johan Contrafeier.

Tema på altertavla er Bebudelsen og Maria bærer barnet.

 

  • logtunkirke

I bunnen av dåpsfatet er det en framstilling av Marias bebudelse og en nesten utvisket innskrift med sengotiske bokstaver (minuskler).

Rundt 1700 regner en med at det ble bygd nytt tårn til Logtun kirke.

Logtun kirke ble etter hvert for liten for vanlig bruk. Den har rundt 300 sitteplasser og rommet dermed bare rundt 1/10 av bygdas befolkning. Etter noe diskusjon, ble det i 1860-åra bygd ny kirke ved Presthus, og den Frosta Kirke ble innvidd i 1866. Departementet godkjente derfor i 1867 å legge ned både Logtun kirke og de to kirkegårdene som hørte til kirka. I 1868 gjorde kommunestyret et enstemmig vedtak om at tårnet og annet treverk skulle rives ned.

Logtun kirke fikk etter hvert sterkt preg av å være en kirkeruin som ikke var i bruk. Rundt 1900 begynte bygdefolket å snakke om at noe burde gjøres for å bevare murene fra fullstendig forfall og tilintetgjørelse. Kommunestyret vedtok i 1903 å forære murene til Fortidsminneforeningen – mot at ”de holdt murene ved like”, og denne foreningen står for øvrig også i dag som eier av selve kirkebygget.

I 64 år sto de gamle murene som en ”historisk ruin”. Tidlig i 1920-åra tok tanken om å gjenreise kirka form, og i 1929 ble det oppnevnt ei nemnd som fikk i hovedoppgave å arbeide med gjenreisning av Logtun kirke. I forbindelse med avdukinga av de 12 fylkessteinen på Tinghaugen i 1930, ble det holdt gudstjeneste innenfor de gamle kirkemurene, og her var blant anna både Kong Haakon og kronprins Olav tilstede sammen med mange andre gjester.

Det ble lagt tak på kirka i 1932, golvet kom på plass i 1935, og allerede året etter ble benkene montert inn i kirka igjen. Logrun kirke hadde vært ruin i mange år, men gjenreisninga gikk etter forholdene fort framover når arbeidet først kom i gang.

I 1943 kom den originale altertavla og prekestolen tilbake til Logtun kirke. Begge hadde vært oppbevart i Vitenskapsselskapets Museum i Trondheim etter at kirka ble lagt ned. Begge deler er for øvrig fremdeles museets eiendom.

Alteret ble gjenoppbygd i 1947, og alterringen ble også satt opp da. I 1949 kom loftet på plass, og i 1950 stod endelig kirka fram som ferdig restaurert.

Dette skjedde etter er lang, krevende og arbeidssom prosess med uttallige arbeidstimer på frivillig basis og mange både større og mindre pengegaver.

Kirka har en særegen og god akustikk og brukes en del til konserter. I mange år har det vært ønskelig å bruke kirkerommet enda mer aktivt som konsertlokale, og orgel i kirka var lenge et sterkt ønske fra ildsjelene rundt Logtun. Etter mange års arbeid og en lang prosess med å få orgel til Logtun kirke, ble det nye orgelet endelig bygd opp, satt inn og innvidd i 2011.

Orgelet er bygd på Lillehammer av orgelbygger Henrik Brinck Hansen.

Logtun kirke brukes i dag hovedsakelig til dåps-, og bryllupsseremonier og noen gudstjenester i den varmeste halvdelen av året.