Tautra klosterruin

  • klosterruiner

Klosterruinen på Tautra er etter kirken på ett klosteranlegg som ble opprettet av Cisterciensermunker i 1207. Munkene kom fra Lyse kloster ved Bergen, og derfra dro de for å stifte ett nytt kloster i Trøndelag. Valget falt på Tautra. Årsakene til stedsvalget kan være at betingelsene for jordbruk og hagebruk var gode, og at beliggenheten på Tautra ga trygghet og ro.

Det gikk ikke lang tid etter stiftelsen før klosteret fikk stor makt i distriktet. Klosteret rådde over anseelige mengder jordegods i Trøndelag og på Nordmøre. Alt i alt var 167 gårder i klosterets eie.

Munkene på Tautra livnærte seg av hagebruk og dyrehold, samt fiske. Munkene hadde med seg en mengde fremmede vekster og urter til Tautra, og det er ikke utenkelig at bær- og frukthagene som er på Frosta i dag, har inspirasjon fra klosterhagene på Tautra.

Klosteret ble sekularisert i 1537. Ruinene ble gitt til Fortidsminneforeningen i 1846, og er registrert som foreningens aller første eiendom.