Utvalgte kulturlandskap er et program i Norge som jobber med å bevare og videreutvikle verdifulle kulturlandskap. Programmets formål er å ta vare på landskap som er av stor kulturell og biologisk verdi, og å sikre at disse landskapene kan videreføres til kommende generasjoner.
Kulturlandskapet er i stadig endring og reflekterer den kontinuerlige utviklingen av menneskelig samfunn og deres forhold til naturen. Endringer i landbruk, urbanisering og teknologisk framgang har alle bidratt til å forme og omforme kulturlandskapet over tid. Dette komplekse samspillet mellom menneskelig aktivitet og miljøet gir et fascinerende innblikk i vår evne til å tilpasse oss og påvirke verden rundt oss.
Refotografering
Refotografering av bilder er en viktig del av arbeidet til Utvalgte kulturlandskap, da det gir mulighet til å dokumentere endringer i landskapet over tid. Dette kan for eksempel være endringer i vegetasjonen, i bygninger eller i bruk av jorda. Formålet er å kunne utvikle gode strategier for å bevare disse landskapene for fremtiden.
Utvalgte kulturlandskap sentralt gir hvert år NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) i oppdrag å refotografere de utvalgte kulturlandskapene. Landskapsgeograf og fotograf Oskar Puschmann har utvikla metoden for refotografering, der «etter-bildet» fotograferes fra nøyaktig samme ståsted og med samme bildeutsnitt som «før-bildet» ved å bruke et rutenett i kameralinsa for å få nøyaktig det samme bildet.
Refotografering i Frostating Utvalgte kulturlandskap
I 2022 ble det utarbeidet et formidlingshefte for endringer i Frostating Utvalgte kulturlandskap, i et samarbeid mellom Frosta Historielag, Frosta kommune og fotograf Oskar Puschmann.
Heftet «Landskap i endring» inneholder et utvalg av bildepar som viser forandringer i landskapet i form av endrete bygninger, driftsformer, nye maskiner eller gjengroing over en kortere eller lengre tidsperiode.
Originalbildene stammer fra begynnelsen på 1900-tallet og nesten fram til i dag. De refotograferte bildene er tatt i august 2021 og juli 2022. Til sammen skaper dette bildepar av nye og gamle bilder.
Åpne lenken til heftet eller klikk på forsidebildet for å lese en digital utgave.
Merk at bildene er komprimert med tanke på lesing på nett – de vil ikke være egnet for utskrift.
Refotografering av flyfoto
I løpet av 2023-2024 gjennomførte Frostaporten et lokalt delprosjekt med mål om å refotografere endringer i Frostating utvalgte kulturlandskap med drone, fortrinnsvis med utgangspunkt i historiske flyfoto av gårder med firkanttun og sentrale landskapselementer som har gjennomgått store endringer.
Å kunne plassere utgangspunktet for bildene med en drone til nøyaktig samme plassering som de historiske bildene er helt umulig, men bildene gir i store trekk et sammenlignbart perspektiv slik at det er mulig å gjenkjenne utsnittene mellom «før-bildet» og «etter-bildet».
Firkanttun
Gårdsanlegg med firkanttun er karakteristisk for Trøndelag og Frosta, med en kvadratisk eller rektangulær gårdsplass omkranset av bygninger som hovedhus, stabbur, masstu, fjøs og låve. Dette kompakte oppsettet gav et funksjonelt og beskyttet område for både mennesker og dyr.
Mange gårder har tilpasset seg endringer i landbruket og modernisert sine strukturer for å møte dagens behov. Dette har også medført endringer i selve gårdsanlegget, og på Frosta ser man flere gårder som har forandret sin opprinnelige fysiske utforming av et firkanttun.
En målsetting med prosjektet var derfor å avgrense refotograferingen til slike gårdsanlegg og dokumentere disse endringene.
Kilder
Frostaboka bind X, XI og XII inneholder en rekke flyfoto i hovedsak tatt av Widerøe Flyveselskap på 1950- og 1960-tallet. De fleste av disse bildene finnes digitalt i Nasjonalbibliotekets Nettbibliotek. Noen få bilder er funnet hos Norsk folkemuseums digitale museum.
Frostaporten engasjerte også Frosta Historielag til å finne egnede eldre bilder, både fra Frostaboka og fra grunneiere i området. I tillegg har Frostaporten selv bidratt med bilder fra andre sammenhenger.
I kildehenvisningen for enkelte av de historiske bildene er følgende forkortelser benyttet:
- WF: Widerøe Flyveselskap – Nasjonalbiblioteket
- NF: Norsk Folkemuseum
- JM: Justismuseet – Det nasjonale museet for politi, rettsvesen og kriminalomsorg
- FH: Frosta Historielag
- FP: Frostaporten
Gårdene er kategorisert i henhold til gårds- og bruksnummer. Underlaget for tekstene er i hovedsak hentet fra Frostaboka.
Rygg Øvre 87-1
På en høyde like nord for Logtun med godt utsikt over ytterste del av Frosta, fjorden og nabobygdene ligger Rygg – en av de aller eldste og største gårdene på bygda. Fornminner og gravhauger i nærområdet tyder på at Rygg var et maktsenter på Frosta i yngre jernalder, og kanskje enda lengre tilbake i tid.
Gården tilhørte Bakke kloster i Trondheim (etablert ca 1150-1537), og har fungert både som prestegard og futegard før den ble selveid.
Hovedlåna er trolig veldig gammel, påbygd i 1850 og modernisert i 1953. Kårstua ble bygd i 1890 og låven i 1891.
Hovedlåna ble restaurert i perioden 1986-88. Låven ble revet i 1988 til fordel for nytt redskapshus/potetlager samme år. Redskapshus bygd i 1973 og ny kårbolig i 2002 rett nord for gården.
Foruten endringene av bygningsmassen viser også dronebildet av gården fra 2023 nyvinning fra nyere tid med tydelige spor i plena etter robotgressklipper!
Rygg Vestre 87-2
I 1848 ble Rygg Øvre (87-1) delt mellom to brødre, og Rygg Vestre ble etablert nærmere ned mot sjøen, derav også kalt «Nergård» på folkemunne.
Låve, fjøs og stall ble bygd i 1908, stabbur i 1914.
64 år senere har gårdstunet blitt mer åpent.
Dagens våningshus ble reist i 1986-87 tett inntil det gamle før dette senere ble revet. I bildet fra 1995 ser man begge husa sammen.
Etter 2000 var drifta konsentrert om korn, gras og melkeproduksjon.
Mo 89-1
Gården er en av de eldste på flata mellom Rygg, Logtun og Valberg. Den bærer også navnet Mo Prestegård og har huset mange av bygdas prestefamilier. Det er ikke kjent når gården ble prestegård, men det er ikke unaturlig om det skjedde på samme tid som ble ble kirke på Logtun.
Hovedlåna ble oppført av tømmer trolig omkring 1750. Deler av huset har blitt restaurert og modernisert i nyere tid, men fortsatt er storstua i den østre enden urørt og har fremdeles tømmervegger.
De fleste prestene har hatt forpaktere til gårdsdrifta. Den gamle forpakterboligen, antagelig oppført samtidig med hovedlåna, ble revet da ny bolig ble bygd i 1948.
Det gamle fjøset ble revet i 1958 og erstattet med nytt fjøs bygd fortrinnsvis for melkeproduksjon året etter. Denne driftsformen tok slutt i 1976 da de siste åtte melkekyrne ble levert.
Masstua ble revet i 1977 og forpakterboligen restaurert i 1982. Fjøset ble fullstendig renovert for produksjon av slaktegris i 1988. Etter dette har gårdsdrifta hovedsakelig vært fokusert på dyrking av poteter og korn, i tillegg til slaktegrisproduksjon.
I 2004 fikk dagens eier skjøte på prestegården og bygde i 2009 et helt nytt slaktegrisfjøs med gjødselkumme på vestsida av firkanttunet. I 2012 forlot siste prestefamilie gården.
I perioden 2011 – 2016 ble det skiftet vindu og utvendig bordkledning på hovedlåna før den i 2018 også ble fullstendig renovert innvendig.
De neste bildene viser endringene av gården fra en litt annen vinkel.
Logtun kirke
Logtun kirke er en steinkirke som ligger like ved stedet hvor Frostatinget ble holdt. Man tror at både Frostatingets segl og lovbok – Frostatingsloven –
har vært oppbevart i en kiste i kirken.
Ifølge Frostatingsloven var det en kirke her allerede på slutten av 1100-tallet, men den nåværende bygningen er trolig oppført på slutten av 1400-tallet.
Kirka hadde i en periode tårn og flere tilbygg i tre; sakristi, vindfang og våpenhus.
Den har en spesiell altertavle som ble utskåret i 1652, og malt i 1655.
Logtun kirke ble etter hvert for liten til vanlig bruk. Den fungerte som hovedkirke i bygda frem til 1863, da den ble vedtatt nedlagt på grunn av byggingen av ny kirke på Presthus. I 1868 ble treverket i Logtun kirke solgt på auksjon og kirken omgjort til ruin.
Kirka ble i 1903 gitt til Fortidsminneforeningen – mot at de «holdt murene ved like». I 1929 ble det opprettet ei nemd for gjenreisning av kirka. Det ble lagt nytt tak i 1932 og golvet kom på plass i 1935. Bygningen ble restaurert og utrustet innvendig før kirka ble innvidd på nytt i 1950.
Nytt våpenhus ble bygd i 1994 og kirkeorgel kom på plass i 2011. I dag blir kirken brukt til bryllup, konserter og gudstjenester, og er åpen om sommeren for besøkende.
Logtun Ytre 92-1 og Logtun Østre 92-2
Like ved Logtun kirke ligger Logtungårdene og Tinghaugen. Navnet Logtun betyr «tunet der lagtinget ble holdt». Gårdene er blant de eldste på Frosta. Selv om det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor Frostatinget ble holdt, er det utvilsomt at tingstedet var i nærheten av Logtun kirke og Logtungårdene.
Bygdefolket reiste i 1914 en minnebauta etter Frostatinget på Tinghaugen, og i 1930 ble den omkranset med en stein fra hvert av de 12 fylkene som Frostatingsloven omfattet.
Under avdukingen av de 12 steinene på Tinghaugen med daværende kong Haakon VII og kronprins Olav til stede, ble det knipset et unikt flyfoto av hendelsen på Logtun!
«Avsløringen av fylkessteinene» ble omtalt i aviser landet over. Adresseavisen meldte om strålende vær og valfart av folk tidlig om morgenen til sagabygden. «Fra Trondhjem gikk to dampskip med folk, Lagatun og Aafjord, og dessuten kom Frosta med folk fra den andre siden av fjorden. Da høitiden ved tinghaugen tok til, var minst 5000 mennesker samlet.»
Kongen og kronprinsen reiste med panserskipet Tordenskjold, og ble mottatt av en festpyntet bygd ved kaia på Mostad. Festlighetene tok til med gudstjeneste innenfor de gamle ruinene av Logtun kirke.
Etter prekenen strømmet folket videre til Tinghaugen pyntet med flagg og vimpler. Kongen holdt tale, og en representant for hvert fylke avdekket sin stein innhugget en inskripsjon med antall mann de hadde rett å sende til Frostatinget.
Kongefølget spiste lunsj i prestegården før de «forlot Frosta i halv firetiden under begeistrede hurraer fra den store folkemengde.» Folkefesten fortsatte utover kvelden med Divisjonsmusikken og Frosta mannskor, taler, lek, fyrverkeri, sang og dans.
For å frigjøre området rundt Tinghaugen ble husa på Logtun Østre (Gnr 92, bnr 2) utløst av Frosta kommune i 2000, og senere revet. Området huser nå lokalene til Frosta bygdemuseum og Frosta Turistinformasjon.
Logstein 93-1
Området ved Logtun har mange verneverdige tun og ei vedtaksfreda trønderlån finnes på gården Logstein. Med sine 42 meter er denne trønderlåna trolig den lengste i sitt slag.
Logstein ligger vakkert til sør for Logtun ned mot sjøen med mektige gamle løvtrær. På eiendommen er det flere gravhauger. Gården huset det første kjente postkontoret på Frosta.
Hovedlåna ble bygd i 1812, låve i 1880, fjøs og stall i 1893-94, masstu i 1910.
Melkeproduksjon ble avviklet i 1971. Fjøs og stall ble revet i 1985 til fordel for et nytt potetlager oppført samme år. Produksjonen ble etter hvert konsentrert om korn og poteter.
Dagens eiere drifter Frosta Hundehotell med stor løpegård anlagt ved siden av lageret. Til tross for endret drift opp igjennom åra har gården bevart firkanttunet.
På bildene under ser man Logstein fra sjøsiden. Trønderlåna som ble fredet i 1930 er et staselig syn!
I bakgrunnen på de neste bildene ser man også fra venstre Logtun Ytre (92-1) like ved Logtukirka, og deretter Logtun Østre (92-2) ved Tinghaugen samt bygdemølla Bolkan Bruk (92-21+22+23).
For å frigjøre området rundt Tinghaugen ble husa på Logtun Østre utløst av Frosta kommune i 2000, og senere revet. Nye gårdshus ble reist ca. 150 meter lengre øst.
Galtvik 96-1
På innfartsveien til Sørgrenda finner man Galtvik – en av de eldste gårdene på Frosta hvor firkanttunet fortsatt er bevart. Våningshusa på bildene ble bygd i 1860, driftsbygningen og stabburet i 1930, redskapshus/jordkjeller ved sjøen i 1948 og naust i 1950.
Melkekyrne ble solgt i 1970 til fordel for økende potetproduksjon. Grisehus og stall ble ombygd til pakkerom og potetlager. Husa på gården ble restaurert i perioden 1982-2000. Løktørke ble bygd i 2002.
Det ble slutt på kjøttproduksjon med okser og ammeku i 2010. I de siste åra har det bare vært planteproduksjon på gården – i 2024 dyrkes det korn, potet, løk og beter, blant annet potet til nyoppstartede Frostachips.
Galtviksve 96-2
På slutten av 1960-tallet ble det i hovedsak produsert grønnsaker i Galtviksve, vesentlig gulrot og kålvekster. Kyrne ble levert i 1965 og i 1967 var det slutt på grisehold.
Nytt bolighus bygd nærmere veien sto ferdig i 1970, og de gamle husa på småbruket i Sørgrenda ble i tur og orden revet i åra 1973-1980.
Veksthus av glass ble bygd i 1978 for å dyrke tomater. I 1984 ble det bygd drivhus, og året etter kunne dagens eiere flytte inn i ny bolig.
Drivhuset ble utvidet i 1988 med innlagt varme, opprinnelig tenkt for agurkproduksjon. Etter hvert ble produksjonen hovedsakelig rettet mot snittroser, solgt under navnet «Frostroser». Enda et nytt drivhus kom på plass i 2000, og totalt areal for rosedyrking utgjorde da 4000 kvadratmeter.
I 2012-2013 gjennomgikk Galtviksve en stor forandring. Drivhusa ble revet og drifta fullstendig lagt om fra produksjon av roser til utvikling av Frosta Hageby – et hyttefelt oppført i kolonihagestil.
Mostad kai 96-8
Mostad kai ble reist i 1899 av Frosta kommune som anløpspunkt for dampskipet «Frosta» med kombinert skyss- og varetransport til Trondheim. I 1914 ble også dampskipet «Lagatun» satt i trafikk, og Frostahalvøya ble betjent fra begge sider med anløp ved Mostad og Fånes. «Dampen» ble en viktig institusjon i lokalsamfunnet som skapte tilknytning til verden utenfor bygda.
Varetransporten fikk et kraftig oppsving, og det ble bygd et større pakkhus for inn- og utgående varer samt venterom for passasjerene. Kaia var et sentralt møtested med butikk og pensjonat like ved, samt anlegget til Gartnerhallen (96-9) bygd i 1952. Her ble grønnsaker lagret og pakket før utskiping over kaia.
Etter hvert ble varetransporten så stor at fraktebåten «Strindfjord» ble satt i trafikk for å ta unna mer av godstransporten. Frosta Dampskipsselskap møtte også konkurranse fra andre fraktselskap, og en del finere grønnsaker ble kjørt til byen med bil. En politisk drakamp endte med at Mostad kai ble vedtatt nedlagt fra 1960/61.
Bygget til Gartnerhallen ble solgt til selskapet Mostadkaia A/S i 2007 og eiendommen ble omregulert til fritidsbolig/bolig med utbygging av molo og småbåthavn noen år senere.
Konklusjon og sluttord
I stor grad ser man at firkanttunet fortsatt eksisterer på mange av gårdene på Frosta. Deler av bygningsmassen er imidlertid revet og erstattet med nye bygg for andre formål.
Ser man etter fellesnevnere er det to vesentlige endringer i driftsformen som går igjen:
- Traktoren tar over for arbeidshesten – stallen ble erstattet med redskapshus. I løpet 1960-årene ble traktoren i praksis enerådende som trekkraft.
- Avvikling av melkeproduksjon – fjøset ble endret til annet husdyrhold eller ombygd til lager-/redskapshus. Frosta har hatt en gradvis nedbygging av kapasitet for melkeproduksjon fra 1970-årene.
Landbruket på Frosta preges i dag både av frilandsproduksjon og moderne produksjon i veksthus. Husdyrhold er godt representert med kjøtt-, svine- og fjørfeproduksjon, mens melkeproduksjon bare gjenstår på en håndfull gårder. Les mer om Matfatet Frosta!
Frostating utvalgte kulturlandskap
Her finner du utfyllende informasjon om de tre satsningsområdene for Frostating utvalgte kulturlandskap:
- Hovedside – Frostating utvalgte kulturlandskap
- Landbruk og jordbruksdrift – Trondheims kjøkkenhage
- Kultur og kulturminner – Historiske Frosta
- Biologisk mangfold – Frodige Frosta